Dødslett - samtalespillet om døden
Gruppeeksamen
Oppgaven
“Med utgangspunkt i temaet som har blitt utforsket (tiden før og etter dødsfall) skal hver gruppe lage et forslag til en løsning. Løsningen kan være et rom, et objekt/produkt eller en tjeneste…”
Problemstilling:
“Hvordan kan pårørende og døende forholde seg til samtalen om døden, slik at tiden før, under og etter blir lettere for alle parter?”
Mål
Målet vårt var å komme opp med en tjeneste som kunne hjelpe mennesker å forholde seg til døden på en bedre måte, for å minske belastningen ved dødsfall.
Utfordinger
— Dødstabu
I vesten er døden i dag et tabu-belagt tema. Dette gjorde informasjons-innhenting mer utfordrende enn forutsett. I tillegg opplevde vi at døds-tabuet gjorde seg gjeldene innad i gruppen. Dette ble tydelig gjennom enkelte gruppemedlemmers projisering av egne beskyttelsesmekanismer over i brukergruppen, for å ubevisst unngå å måtte forholde seg til døden på nye måter. Det påvirket måten vi snakket om temaet i gruppen og jeg tror flere følte på en underliggende motvilje mot å jobbe med prosjektet.
— Stort sprik i innsats
Det var et stort spenn i innsatsen som ble lagt ned i prosjektet av forskjellige gruppemedlemmer. Dette kunne ført til friksjon og konflikt. Vi klarte å navigere rundt dette gjennom et felles fokus på dialog i løpet av prosessen.
— Forskjellig prosessforståelse
Det var en forventingsforskjell innad i gruppen for hvordan prosessen ville foregå, der noen ønsket å hoppe rett i utviklingsfasen og andre ønsket å starte med desk research. Vi valgte derfor å delegere oppgavene basert på hvilke stadier gruppemedlemmene var motivert for å jobbe med, og jevnlige “prosess-samkjørende” fellessamtaler.
Min rolle i prosjektet
Jeg hadde to hovedroller i dette prosjektet: Desk research og konseptutvikling.
Desktop research: Her undersøkte jeg kulturelle holdinger i vesten rund døden, samt hvordan vi psykologisk forholder oss til eller unngår å forholde oss til døden. Jeg satte meg også inn i eksisterende verktøy rundt å designe egen død og ha samtaler rundt døden.
Konseptutvikling: Min erfaring som paramedisiner (med alt fra plutselige dødsfall, terminal pleie og avslutting av livsforlengende behandling) ga gruppen en helhetlig dypere innsikt i hvilke ideer som ville være nyttig i realiteten. Min rolle i denne fasen besto også av å knytte sammen informasjonen fra researchen og et intervju med begravelsesbyrå.
Nøkkelfunn
1. Måter å møte døden på
Det er tre hovedmåter å møte døden på:
“Dødseksperter”: Har et klart definert bilde av døden, og trengs ikke å utforskes mer.
“Dødsfornektere”: Fokuserer heller på livet og helse til de de er glade i
“Dødsetterforskere”: Føler seg utfordret av døden og stiller spørsmål rund den. (Disse er vår inngangport til å skape samtaler)
2. Døden truer mer enn bare livet
Samtaler om døden minner ikke folk bare om deres egen dødelighet (som i seg selv kan være ubehagelig og setter i gang et kompleks forsvarsverk); det truer også vår kulturelle “sannhet”. Kort sakt blir du ikke bare påminnet at du skal dø, men at du kanskje ikke lever evig etterpå.
3. Planlegging = konflikt
Planlegging av begravelser og dødsfall skaper konflikt innad i familier hvor ofte den mest dominante og ikke de som står nærmest får bestemme.
4. Eksisterende tilbud brukes ikke
Folk finner eksisterende skjemaer og verktøy kjedelig, tunge og deprimerende å fylle ut eller jobbe med.
5. Døden er institusjonalisert
Døden har blitt nesten blitt usynlig i samfunnet: 70% dør ikke hjemme, men på instutisjon.
Tjenesten
Dødslett
samtalespillet som gjør det lett å snakke om døden
Effektiv støtte for alle:
Dødslett gir både døende og pårørende en felles plattform for å diskutere følelser, ønsker og bekymringer i en krevende tid. Støttekort med svar-maler gjør det lettere og trygt å ha åpne, ærlige samtaler der alles stemmer blir hørt. Ved endt spill kan utfylte spillerkort brukes til å utforme begravelser og minneord, og slik senke belastningen eller frigjøre verdifull tid ved livets sluttfase.
Dødslett er skapt for å støtte døende, pårørende og etterlatte med omsorg, empati og struktur i en vanskelig tid; og for å gjøre nødvendige samtaler mindre skremmende og lettere tilgjengelig.
Døden er et ubehagelig, men uunngåelige tema vi alle møter på. Derfor har vi skapt Dødslett: Et humoristisk og tankevekkende spill som bryter isen og får venner og familie til å snakke åpent om døden. Gjennom morsomme, absurde og til tider alvorlige spørsmål skaper Dødslett en avslappet atmosfære der det er rom for både latter og refleksjon. Spillet bidrar til at nære relasjoner kan bli bedre forberedt på hva som skal skje når - så vell som etter - døden inntreffer uten at det føles tungt eller alvorlig.
Konseptet
Utforming:
Kortene er utformet i A5-størrelse med spørsmål og påstander tilknyttet livet og døden. Der er store og stive slik at de er lett og holde, lese og skrive på.
Formål og støtte:
Med sin enkle utforming og få regler kan spillet tas i bruk på under ett minutt, og spilles like lett på stuebord som i sykesengen.
Spillet gir struktur til samtaler og fungerer som en guide for å dele personlige ønsker for den siste tiden, begravelsesplanlegging eller minneord.
Bra
Fulltreffer
Konseptet treffer et bredt og komplekst behov. Tjenesten bygger på allerede fungerende verktøy, er lett å bruke og har en tilnærming som mitigerer **disses** svake sider. Jeg tror med min erfaring fra terminal pleie at dette er en fulltreffer.
Dårlig
Mange gode tanker, men…
Konseptet og hva vi ønsker å oppnå er veldig bra, men om det er gjennomførbart er ikke blitt testet skikkelig. Alt er avhengig av at det er mulig å lage kort som legger til rette for samtalene slik vi ønsker. Dette gjenstår å se.
Nøkkellærdom
— Tabuet eksisterer også i gruppen
Hvis det jobbes med et tabu eksisterer det mest sannsynlig internt i gruppen også. Møt det med respekt, gi alle tiden de trenger og finn verktøy som gjør det lettere å forstå og snakke om.
— Ingen skam å snu
Hvis det føles som det er mulig å gå over i neste fase: Prøv. Det er ingen skam å snu. I verste fall tydelig gjør det hva som er ferdig og hva som mangler. I beste fall spares det masse tid.
— Parkeringsplass fungerer ikke alltid
Hvis noen hopper over i utviklingsfasen for tidlig hjelper det ikke alltid å påpeke det direkte. Noen ganger trenger de også tid eller å bli presentert andre med muligheter for å gi slipp.
— Ikke forvent at andre vet
Jeg satt med forventninger om at de andre i gruppen visste om og tok høyde for min erfaring med teamet. Heller enn å innlede en dialog rundt hva den kunne bidra med i prosjektet, ble jeg sår når jeg ikke ble hørt. Lite konstruktivt.
Resultat
“Veldig imponert over hvordan dere har gått litt frem og tilbake rundt hva dere ønsket å utforske og ende opp med som løsning. Jeg skulle gjerne se endelig løsning da jeg tror mange av oss ville ha godt av å få hjelp til å snakke om døden. Tusen takk for at dere hoppet inn i et vanskelig tema. Jeg håper at jeg kan få lov til å vise løsningen deres frem..”
— Sensor
